We believe, Mariam

Nøyaktig en måned etter at hun ga ut sitt debutalbum "Blood Donation" framførte Mariam the Believer sin første offisielle spillejobb utenfor Sverige. Konserten fant sted på Klubben, Studentersamfundet.

Digfg1338 Foto:fotogjengen.samfundet.no

Anne Elisabeth Thorstensen Dato: 2013-02-17

"Mariam the Believer" er soloprosjektet til Mariam Wallentin, vokalisten i det anerkjente svenske bandet Wildbirds og Peacedrums. Deres sound er en blanding av minimalistisk blues, pop og rock impro, mens Wallentins soloprosjekt kan beskrives som eksperimentell pop og upolert soul innhyllet i en orientalsk atmosfære.


Blood Donation

Mariam Wallentin ville lære å spille el-gitar, så hun kjøpte en kremhvit Gibson i New York og startet dette prosjektet. Samtidig startet hun sitt eget plateselskap "Repeat Until Death". Den litt dystre tittelen representerer egentlig at dette er det hun vil gjøre til hun dør. Med sine egne ord beskriver hun debutalbumet "Blood Donation": ”Det handler om å være i mørket og lengte etter lyset. Å lære å gi uten å forvente noe tilbake. Å utfordre verden, og seg selv. Men egentlig så vil jeg bare at plata skal føles som noe du har gravd opp fra den mørke undergrunnen.”

Mariam the Believer formidlet låtene med en spesiell energi og stor innlevelse.

Det musikalske uttrykket

Den britiske avisen "The Guardian" beskriver Mariam the Believer som en "forbløffende stemme, som kombinerer Janis Joplins styrke og Judy Garlands sårbarhet". Dette beskriver perfekt den musikalske atmosfæren som fylte Klubben. En stund virket det som om oppmøtet ville bli ganske labert, men da Mariam gikk på scenen med gitarkassa i hånden fylte plutselig området foran scenen seg. Hun fanget fort publikums oppmerksomhet med sin unike energi. Ved å synge med hele kroppen skapte hun en stemning der hun formidlet kraftige sangtekster med en behagelig balansert sound av trommer, keyboard, bass og gitar.


Låtene

Det var tydelig at publikum hadde ventet på Mariam the Believers første singel "The String of Everything". Med denne melodiske og stimulerende låten vant Wallentin publikums fulle oppmerksomhet. De neste låtene var lette å nyte, med den samme behagelige energien. Mot slutten av konserten kom en låt som skilte seg ut. "Invisible giving" var trolig låten som ga det sterkeste musikalske inntrykket. Rask trommebeat strømmet gjennom kroppen, kombinert med rund, vibrerende bass og Wallentins unike stemme. Denne musikken var definitivt verdt å oppdage.

comments powered by Disqus